Med ting kan du omgås ukjærlig.
Du kan hugge ned et tre, trekke opp et strå.
Du kan knuse et glass, sparke en stol over ende, slenge en sko bort i
kroken.
Du kan omgås tingene på mange måter, selv om det gjør deg vondt når du
ser noen trampe ned en blomst.
Mennesker kan du bare omgås hvis du holder av dem.
Hvis du ikke kan frembringe noen kjærlighet til menneskene, bli da
sittende i din krok eller hold deg beskjeftiget med stumme, livløse ting.
Men la menneskene være i fred.
Du sitter kanskje i administrasjonen, og du ser bare papirer og
formularer og numre, og aldri føler du et menneskelig ansikt bak dem.
Du sitter på arbeidet, og når munnen din åpner seg, er det en slag
bjeffing mot dine underordnede og medarbeidere.
Du sitter på et kontor, en skole, i en butikk eller et magasin, og du
har på hele dagen ikke oppdaget ett menneske, men bare snakkende dukker.
Let etter mennesket bak hvert ansikt.
Hold av mennesket, av de små, de store, de vakre, de stygge, de
utslåtte, de mislykkede!
Din kjærlighet vil gjøre dem godt.
Selv føler du også umiddelbart om en som beskjeftiger seg med deg,
holder av deg eller ikke.
Holder noen av deg, er han omsorgsfull og vennlig, da blir alt
annerledes, da opplever du gode øyeblikk!
Slik er det også med de andre som du har å gjøre med.
Phil. Bosman (1975).
Oversatt av Liv Barfoed. Gjengitt i ”Kjære medmenneske”. Dreyer 1987.