Hva sier Koranen om Jesus?

Muslimene regner Jesus som en av Guds profeter. Koranen omtaler ham minst 27 ganger, og det er åpenbart at Muhammed var opptatt av Jesus, særlig på sine eldre dager. Spesielt i de siste suraene, som ble skrevet i Medina, er det mange omtaler av Jesus. Vi skal her gjengi de fleste av versene som handler om Jesus – i kronologisk rekkefølge slik man tror Muhammed berettet dem. De ble skrevet ned etter Muhammeds død.

Fra Mekka (ca 610-22)

Husk på Maria. Hun trakk seg tilbake fra sin familie til et sted i øst og anla slør. Vi sendte vår ånd til henne, og den fremsto for henne som en vakker mann. Hun sa: Jeg ber den barmhjertige bevare meg mot deg, om du har gudsfrykt. Han svarte: Jeg er bare en Herrens utsending for å gi deg en sønn, ren av hjertet. Da sa hun: Hvordan skal jeg få en sønn når ingen mann har rørt meg? Jeg er ikke løsaktig. – Han svarte: Slik blir det! Herren sier: Dette er lett for meg! Jeg vil gjøre ham et tegn for menneskene og en nåde fra oss. Dette er en avgjort sak.

Så ble hun svanger med barnet og trakk seg tilbake til et avsides sted. Fødselsveene kom over henne ved et palmetre, og hun sa: Å, hadde jeg bare vært død før dette, og gjemt og glemt! Da ropte det til henne: Vær ikke lei deg! Herren har latt en bekk strømme ved dine føtter! Og rist palmestammen, så faller friske og modne dadler over deg! Spis og drikk og tørk tåren. Og får du se et menneske, si: Jeg har lovet den barmhjertige en faste og vil ikke snakke med noen i dag. 

Så kom hun hjem til sitt folk med barnet i sine armer, og de sa: Maria, du har gjort noe uhørt! Du Arons søster, din far var ingen dårlig mann og din mor ikke løsaktig! Maria gjorde tegn mot barnet, og de sa: Hvordan vil du at vi skal snakke til den som er et barn i vuggen?

Da sa barnet: Jeg er Guds tjener. Han har gitt meg Skriften og gjort meg til profet! Han har velsignet meg hvor jeg enn ferdes, og han har pålagt meg bønn og godgjørenhet så lenge jeg lever – og godhet mot min mor! Han har ikke gjort meg arrogant eller ussel. Måtte fred være over meg den dag jeg ble født, den dag jeg dør og den dag jeg gjenreises levende!

Dette er Jesus, Marias sønn – med sanne ord – som de er i tvil om. Det er ikke Guds vis å legge seg til barn. Ære være ham! Når Han bestemmer noe, sier han bare: Bli! Og det blir. – Gud er min herre og deres herre! Tjen ham! Det er rett vei! (Sura 19,16-37).

Når Marias sønn blir nevnt som et eksempel, skriker folk opp og sier: ”Er ikke våre guder like gode som han?” De nevner ham for deg bare for å krangle. Nei, de er trettekjære mennesker! – Han er bare en tjener som vi har vist nåde, og vi gjorde ham til et eksempel for Israels barn. Om vi ville, kunne vi la engler fremstå for dere og overta jorden. – Han utgjør kunnskap om timen, så vær ikke i tvil om den, og følg meg! Dette er rett vei! La ikke Satan hindre dere! Han er en klar fiende for dere! Da Jesus kom med klar beskjed, sa han: Jeg er kommet til dere med visdommen og for å gjøre klart for dere noe av det dere strides om. Så frykt Gud og adlyd meg! (Sura 43,57-63).

Og vi gjorde Marias sønn og hans mor til et tegn. Vi ga dem tilflukt i en åsside med ro og vann. (Sura 23,52).

… Sakarias ropte til Herren: Min herre, la meg ikke være alene, selv om du er den beste arving! – Så bønnhørte vi ham og ga ham Johannes, i det vi satte hans hustru i stand. De kappedes i gode gjerninger og påkalte oss i håp og ærefrykt. De var ydmyke overfor oss og Maria, som beskyttet sin kyskhet. Så innblåste vi vår ånd i henne (Maria) og gjorde henne og hennes sønn til et tegn for all verden. Dette er deres trossamfunn. Ett samfunn er det! Og jeg er deres herre, så tjen meg! (Sura 21,89-92).

Han har fastsatt for dere som religion det han bestemte for Noa, det vi har åpenbart deg, og det vi bestemte for Abraham, Moses og Jesus: Overhold religionen! Unngå splittelser! (Sura 42,11).

… Likeledes Sakarias, Johannes, Jesus, Elia – alle var de rettferdige – og Ismael, Elisja, Jona og Lot – alle utmerket vi fremfor all verden – og noen av deres forfedre, etterkommere og brødre. Vi utvalgte dem og ledet dem på den rette vei. (Sura 6,85-87).

Fra Medina (622-32)

Vi ga i sin tid Moses Skriften, og vi sendte sendebud etter ham. Jesus, Marias sønn, ga vi klare bevis, og vi støttet ham med Den Hellige Ånd. Er det ikke slik at hver gang et sendebud kommer til dere med noe dere ikke liker, opptrer dere hovmodig; beskylder noen av dem for løgn og dreper andre? (Sura 2,81).

Si: ”Vi tror på Gud, på det som er åpenbart for oss og for Abraham, Ismael, Isak, Jakob og stammene, på det som ble gitt Moses og Jesus og profetene fra deres herre. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem, og vi har han gitt oss til ham i tjeneste.” (Sura 2,130).

Av disse sendebud har vi favorisert noen fremfor andre. Noen har Gud talt til, andre har Han gitt en høyere plass. Vi ga Jesus, Marias sønn, klare bevis og støttet ham med Den Hellige Ånd. Hvis Gud hadde villet det slik, ville ikke de som kom etter dem kommet i strid, etter at de hadde mottatt den klare beskjeden. Men de kom i strid. Noen trodde, andre trodde ikke. Hvis Gud hadde villet det slik, ville de ikke ha kommet i strid. Men Gud gjør som han bestemmer. (Sura 2,254).

Og en gang sa englene: Maria, Gud har utvalgt deg og gjort deg ren – utvalgt deg fremfor alle jordens kvinner. Maria, vær ydmyk overfor din herre, kast deg ned og bøy deg i bønn med de bedende! – Dette er en av fortellingene fra det skjulte som vi åpenbarer for deg, for du var ikke hos dem da de kastet lodd om hvem som skulle ha omsorg for Maria, og du var heller ikke der da de kranglet med hverandre.

En gang sa englene: Maria, Gud bebuder deg et ord fra ham selv. Hans navn skal være Kristus, Jesus, Marias sønn, og høyt æret skal han bli, i denne verden og den kommende – av dem som får komme Gud nær. Han skal tale til menneskene i vuggen og i moden alder, og han skal være en rettferdig.

Og hun sa: Herre, hvordan skal jeg kunne få en sønn når ingen mann har rørt meg? Da sa Gud: Det blir så, Gud skaper det han vil. Når han bestemmer en ting, sier han bare bli, og den er. Og han skal lære ham skriften og visdommen, loven og evangeliet.

Som sendebud til Israels barn vil han (Jesus) si: ”Jeg er kommet med et tegn fra deres herre. Jeg vil forme for dere fugl av leire og blåse på det, og det vil med Guds samtykke bli en levende fugl. Jeg vil med Guds samtykke helbrede blinde og spedalske, og jeg vil oppvekke døde. Jeg vil fortelle dere hva dere skal spise og hva dere skal lage i husene deres. I dette er det sannelig tegn for dere, hvis dere er troende! Likeledes vil jeg stadfeste loven som foreligger før meg og tillate noe av det som har vært forbudt for dere. Jeg er kommet med tegn fra deres herre, så frykt Gud og adlyd meg. Gud er min herre og deres herre, så tjen ham. Det er rett vei.”

Og da Jesus merket vantro hos dem, sa han: ”Hvem vil være mine medhjelpere på Guds vei?” Disiplene svarte: ”Vi er Guds medhjelpere, vi tror på Gud. Du kan bevitne at vi har hengitt oss til ham. Herre, vi tror på det du har åpenbart, og vi følger sendebudet. Så skriv oss opp blant dem som bærer vitnesbyrd.” (Sura 3,40-46).

En gang sa Gud: Jesus, jeg vil avslutte ditt liv og ta deg opp til meg og befri deg for de vantro: Jeg vil sette dem som følger deg over de vantro på oppstandelsens dag. Så skal dere vende tilbake til meg, og jeg skal treffe avgjørelse mellom dere i det dere var uenige om. Hva angår de som er vantro så skal jeg ramme dem med hard straff, i dette livet og det kommende. De skal ikke ha noen hjelpere! –  Dem derimot som gjør det som er rett, vil han gi full lønn. Gud elsker ikke urettferdige. Dette meddeler vi deg, av tegn og vis formaning.

Forholdet til Jesus overfor Gud er det samme som Adams: Han skapte ham av støv og sa til ham: Bli! Og dermed var han. (Sura 3,48-52).

Si: ”Vi tror på Gud, på det som er åpenbart for oss, for Abraham, Ismael, Isak, Jakob og stammene, og på det som ble gitt Moses, Jesus og profetene fra Herren. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem.” (Sura 3,78).

En gang sa Jesus, Marias sønn: "Israels barn, jeg er Guds sendebud til dere, for å stadfeste loven som foreligger før meg og bebude et sendebud som kommer etter meg. Hans navn er Ahmed (A-H-M-D)." – Og da han kom til dem med klare bevis, sa de: "Dette er skjær trolldom". (Sura 61,6).

Dere som tror, vær Guds hjelpere, slik som Jesus, Marias sønn, han som sa til disiplene: ”Hvem vil bli mine hjelpere for Gud?” Disiplene sa: ”Vi er Guds hjelpere”. Og en gruppe av Israels barn trodde, og en annen gruppe fornektet. Så støttet vi dem som trodde mot deres fiende, og de tok seieren. (Sura 61,14). 

Vi lot våre sendebud følge i fotsporene deres. Således sendte vi Jesus, Marias sønn, ga ham evangeliet og la det i deres hjerter som følger ham med mildhet og medfølelse. Munkevesenet fant de på – vi foreskrev dem det ikke – kun for å søke Guds behag. Med de overholdt det ikke på rett måte. Vi ga de troende blant dem sin lønn, men mange av dem er syndefulle. (Sura 57,27).

… for det de sa om Maria, en stor bakvaskelse, og fordi de hevder: ”Se, vi har drept Messias, Jesus, Marias sønn, Guds sendebud!” Men de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det fortonet seg slik for dem. De som er uenige om ham, er i tvil med hensyn til dette. De har ingen kunnskap om det, men følger formodninger. De har ikke drept ham med sikkerhet. Tvert imot, Gud har tatt ham til seg. Gud er mektig, vis. (Sura 4,156).

Dere som har mottatt Skriften, overdriv ikke deres religion. Si ikke om Gud annet enn det som er sant! Messias, Jesus, Marias sønn, var bare et Guds sendebud, og hans ord, som han innga Maria, en ånd fra ham. Tro på Gud og hans sendebud, og si ikke: Gud er tre! La det være – til deres eget beste! Gud er én Gud! Ære være ham – at han skulle ha en sønn. Ham tilhører alt i himmel og på jord! Gud er tilstrekkelig som beskytter.

Messias forsmår ikke å være Guds tjener, og heller ikke englene, som er ham nær. (Sura 4,169-70).

Jødene sier: ”Ezra er Guds sønn”, og de kristne sier: ”Messias er Guds sønn”. Det er faktisk det de sier, og de tar etter det som de vantro hevdet før dem. Måtte Gud ta dem fatt! Hvor de er forvridd! De har tatt sien rabbier og munker til herrer utenom Gud – og Messias, Marias sønn! Men de ble pålagt å tjene én Gud! Det er ingen Gud foruten ham. Priset være han, hevet over det de setter ved hans side! (Sura 9,30-31).

Til de vantro som sier: ”Gud er Kristus, Marias sønn”, skal dere si: ”Hvem kan vel utrette det ringeste mot Gud, om han ønsket å tilintetgjøre Kristus, Marias sønn, hans mor og alle som er på jorden?” (Sura 5,19).

Vi lot Jesus, Marias sønn, følge i profetenes spor for å stadfeste loven som var før ham. Og vi ga ham evangeliet med ledelse og lys for å stadfeste det som forelå før det i loven, og som ledelse og foramning for de gudfryktige. Måtte evangeliets folk dømme ved det Gud derigjennom har åpenbart. (Sura 5,50-51).

Vantro er de som sier: ”Gud, det er Kristus, Marias sønn!” Men Kristus sa: ”Dere Israels barn, tilbe Gud, min herre og deres herre!” – Sannelig, for dem som gir noen plass ved Guds side, har Gud stengt paradiset, og deres herberge blir ilden! For illgjerningsmenn er det ingen hjelpere! … Kristus, Marias sønn, var bare et sendebud! Sendebud har vandret bort før ham. Hans mor var en rettferdig kvinne. De tok begge til seg føde som vanlige mennesker. Se hvordan vi klargjør ordet for dem. Se hvor forvridde de er! (Sura 5,76 og 79).

En gang sa Gud: ”Jesus, Marias sønn, husk min nåde mot deg og din mor, da jeg styrket deg med Den Hellige Ånd, så du talte til folk både i vuggen og i moden alder, da jeg lærte deg Skriften og visdommen, loven og evangeliet, da du laget en fugl av leire med mitt bifall, blåste på den, og den ble en fugl, med mitt bifall, da du helbredet den blinde og den spedalske med mitt bifall, da du med mitt bifall oppvakte den døde, da jeg holdt Israels barn i tømme, den gang du kom til dem med klar beskjed mens de vantro blant dem sa: Dette er ikke annet enn åpenbar magi! – Eller da jeg inspirerte disiplene: ’Tro på meg og mitt sendebud’, og de svarte: ’Vi tror! Bevitne at vi har stilt oss i Herrens tjeneste!’ – Eller da disiplene sa: ’Jesus, Marias sønn, er din herre i stand til å sende oss et dekket bord fra himmelen?’ og Jesus svarte: ’Vis gudsfrykt, om dere er troende!’. De sa da: ’Vi ønsker å spise av det, slik at våre hjerter finner ro og vi kan vite at du har talt sannhet til oss, og at vi kan bevitne det’. Jesus, Marias sønn, sa: ’Gud, vår herre, send oss et dekket bord fra himmelen, så det kan bli en høytid for oss, fra den første til den siste – som et tegn fra deg! Gi du oss underhold! Du er den beste forsørger!’”

Da svarte Gud: ”Jeg vil sende det ned til dere. Men den som er vantro etter dette, ham vil jeg ramme med straff som ingen annen i hele verden!”

En gang sa Gud: ”Jesus, Marias sønn, har du sagt til menneskene: Ta meg og min mor til guder utenom meg?” Og han svarte: ”Deg alene all ære! Jeg ville ikke si noe som jeg ikke har rett til. Om jeg hadde sagt det, ville du visst det! Du kjenner det som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i deg. Du alene kjenner det skjulte. Jeg har bare sagt dem det du har pålagt meg: ’Tilbe Gud, min herre og deres herre’. Jeg var vitne overfor dem, så lenge jeg var hos dem, men etter at du har kalt meg til deg, har du selv vært oppsynsmann over dem. Du er vitne til alle ting! – Om du straffer dem: se de er dine tjenere. Om du tilgir dem: se, du er mektig, vis.”

Gud sier: ”Dette er den dag da de sannferdiges sannferdighet skal gagne dem! Paradisets hager venter på dem, med sildrende bekker. Der skal de være og bli! Guds velbehag er med dem, og de finner velbehag i ham. Dette er den store seier!”

Guds er herredømmet over himmel og jord og alt som i dem er! Han evner alle ting! (Sura 5,109-20).

(Dette er sannsynligvis den siste åpenbaringen til Muhammed.)