innebærer forventning om en fremtid og at noe positivt vil skje - i dag og etter hvert.
Erich Fromm i "The Revolution of Hope": Å håpe betyr hvert øyeblikk å være rede for det som ennå ikke er født til verden, og likevel ikke fortvile hvis det ikke blir født i ens egen levetid. De som har et sterkt håp, legger merke til og fremelsker alle tegn på nytt liv og er hvert øyeblikk rede til å hjelpe det som er ferdig til å bli født. Håp er et psykisk element knyttet til liv og vekst. - Å håpe er en indre tilstand. Det er en beredskap, på vegne av en intens men ennå ikke utløst handling.
I en tale han holdt ca 30 e Kr i Nord-Israel sa Jesus blant annet: De som synes de ikke er noe, er heldige - for universet er deres. Også de som er lei seg, er heldige, for de skal bli trøstet. Og de ydmyke skal arve jorden. De som lengter etter rettferdighet, skal tilfredsstilles - de barmhjertige skal få barmhjertighet tilbake - og de som har et rent hjerte, skal se Gud. Heldige er fredsskaperne, for de kan kalles Guds barn. De som forfølges når de fremmer rettferdighet, har Guds fellesskap i seg. (Matteus 5:3-10, basert på ulike oversettelser).
Boris Pasternak: Aldri og ikke under noen omstendighet bør vi fortvile. Å håpe og å handle, der er vår plikt når ulykken er ute. Fortvilelse gjør oss handlingslammet slik at vi glemmer plikten og trekker oss unna den.
Fjodor Dostojevskij: Den som kan mestre sin grå hverdag, er en helt.