Mariaevangeliet

 

Evangeliet etter Maria Magdalena

 

Dessverre kjenner vi ikke de første 6 sidene og side 11-14 av Mariaevangeliet. Kanskje blir de funnet en gang. Her gjengis sidene 7-10 og 15-19, oversatt fra engelsk. Den opprinnelige teksten er sannsynligvis på gresk, men av den er bare fragmenter funnet. Denne oversettelsen bygger på et koptisk manuskript fra 400-tallet.

 

Side 7

(1)             … ”Hva er materie?

(2)             Vil den vare evig?”

(3)             Læreren svarte:

(4)             ”Alt som er født, alt som er skapt,

(5)             alle elementer i naturen,

(6)             er sammenflettet og forent med hverandre.

(7)             Alt som er satt sammen skal bli tatt fra hverandre;

(8)             alt går tilbake til sine røtter;

(9)             materie går tilbake til de enkelte elementer.

(10)           De som har ører, la dem høre!”

(11)           Peter sa til ham: ”Siden du har blitt tolkeren

(12)           av elementene og hendelsene i verden, fortell oss:

(13)           Hva er verdens synd?”

(14)           Læreren svarte:

(15)           ”Det fins ingen synd.

(16)           Det er du som gjør at synd eksisterer

(17)           når du handler etter vanene dine,

(18)           din korrupte natur –

(19)           der ligger synden.

(20)           Det er grunnen til at Det Gode har kommet inn i din midte.

(21)           Det handler sammen med bestanddelene i din natur

(22)           for å forene dem med sine røtter.”

(23)           Så fortsatte han:

(24)           ”Dette er grunnen til at du blir syk,

(25)           og til at du dør:

(26)           det er et resultat av dine handlinger;

(27)           det du gjør, bringer deg lengre bort.

(28)           De som har ører, la dem høre.”

 

Side 8

(1)             ”Binding til materie

(2)             gir opphav til lidenskap mot naturen.

(3)             Det skaper problemer for hele kroppen;

(4)             det et grunnen til at jeg sier:

(5)             ’Lev i harmoni…’

(6)             Hvis du er ute av balanse,

(7)             bli inspirert av virkningen

(8)             på din sanne natur.

(9)             De som har ører,

(10)           la dem høre.”

(11)           Da han hadde sagt dette,

(12)           hilste Den Velsignede dem alle og sa:

(13)           ”Fred være med dere – og måtte min fred

(14)           oppstå og bli fullendt i dere!

(15)           Vær årvåkne og la ingen villede dere

(16)           ved å si:

(17)           ’Her er det!’ eller

(18)           ’Der er det!’

(19)           For det er inne i dere

(20)           at Menneskesønnen holder til.

(21)           Gå til ham,

(22)           for de som søker ham, finner ham.

(23)           Vandre frem

(24)           og proklamér evangeliet om Riket.”

 

Side 9

(1)             "Påtving ingen lov

(2)             annen enn den som jeg har vitnet om.

(3)             Ikke legg flere lover til dem som er nedfelt i Torah'en,

(4)             så du ikke blir bundet av dem."

(5)             Da han hadde sagt dette, forlot han dem.

(6)             Disiplene var i sorg;

(7)             de felte mange tårer og sa:

(8)             "Hvordan kan vi gå ut blant de vantro

(9)             og proklamere Menneskesønnens Rike?

(10)           De sparte ikke livet hans,

(11)           så hvorfor skulle de spare vårt?"

(12)           Da reiste Maria seg,

(13)           omfavnet dem alle, og begynte å snakke til sine brødre:

(14)           "Ikke forbli i sorg og tvil,

(15)           for hans Nåde vil lede dere og trøste dere.

(16)           La oss i stedet prise hans storhet,

(17)           for han har gjort dette for oss.

(18)           Han kaller oss til å bli fullt ut menneskelige (anthropos)."

(19)           Slik vendte Maria hjertene deres til det Gode,

(20)           og de begynte å drøfte meningen i Lærerens ord.

 

Side 10

(1)             Peter sa til Maria:

(2)             "Søster, vi vet at Læreren elsket deg

(3)             annerledes enn andre kvinner.

(4)             Fortell oss alt du husker

(5)             av ord han fortalte deg

(6)             som vi ikke har hørt ennå."

(7)             Maria sa til dem:

(8)             "Jeg vi nå fortelle dere

(9)             om det som dere ikke har fått høre.

(10)           Jeg hadde et syn med Læreren,

(11)           og jeg sa til ham:

(12)           'Herre, jeg ser deg nå

(13)           i dette synet.'

(14)           Og han svarte:

(15)           'Du er velsignet, for synet (visjonen) av meg skremmer deg ikke.

(16)           Der hvor din skapende fantasi* (nous) er, der er skatten din.'

(17)           Da sa jeg til ham:

(18)           'Herre, når noen møter deg

(19)           i et øyeblikks syn (visjon),

(20)           er det gjennom sjelen (psyche) at de ser,

(21)           eller er det gjennom ånden (pnevma)?'

(22)           Læreren svarte:

(23)           'Det er verken gjennom sjelen eller ånden,

(24)           men gjennom den skapende fantasi (nous) mellom de to

(25)           som har synet, og det er dette som ...'"

 

*Noen vil kanskje stusse på at jeg har oversatt det greske nous med 'skapende fantasi'. Det tilsvarer 'creative imagination' som benyttes i Joseph Rowes oversettelse av "L'Évangile de Marie: Myriam de Magdala" av Jean-Yves Leloup (Inner Traditions, 2002). Det dreier seg ikke om løs fantasi, men den fineste delen av sjelen, skapt av Gud, og den skapende prosessen som under gunstige forhold kan utvikle seg  mellom mennesker. Dette er ikke egentlig vår fantasi, men Guds egen fantasi. Kanskje burde nous oversettes med 'Guds drøm i oss'.

 

Side 11-14 mangler.

 

Side 15

(1)             "Og Lengselen sa:

(2)             'Jeg så ikke at du fôr ned,

(3)             men nå ser jeg at du stiger opp.

(4)             Hvorfor lyver du, siden du tilhører meg?'

(5)             Sjelen svarte:

(6)             'Jeg så deg,

(7)             selv om du ikke ser meg

(8)             eller kjenner meg igjen.

(9)             Jeg var hos deg som et klesplagg,

(10)           og du følte meg ikke.'

(11)           Da den hadde sagt dette

(12)           reiste sjelen, med stor glede.

(13)           Den kom så inn i det tredje klimaet

(14)           som kalles Uvitenhet.

(15)           Uvitenhet spurte sjelen:

(16)           'Hvor skal du?

(17)           Du er styrt av onde tilbøyeligheter.

(18)           Ja, du mangler  skjønnsomhet, og du er slavebundet.'

(19)           Sjelen svarte:

(20)           'Hvorfor fordømmer du meg, selv om jeg ikke har dømt noen?

(21)           Jeg har blitt undertrykt, men selv har jeg ikke undertrykt noen.

(22)           Jeg er  ikke blitt forstått,

(23)           men selv har jeg forstått

(24)           at alle ting som er sammensatt, skal bli tatt fra hverandre,

(25)           på jorden og i himmelen.'"

 

Side 16

(1)             "Frigjort fra det tredje klimaet, fortsatt sjelen sin vei oppover,

(2)             og den befant seg i det fjerde klimaet.

(3)             Dette har sju tilkjennegivelser:

(4)             den første tilkjennegivelsen er Mørke,

(5)             den andre er Lengsel,

(6)             den tredje Uvitenhet,

(7)             den fjerde Dødelig Sjalusi,

(8)             den femte Slave av Legemet,

(9)             den sjette Beruset Visdom

(10)           og den sjuende Svikefull Visdom.

(11)           Dett er de sju tilkjennegivelsene av Sinne,

(12)           og de utmattet sjelen med spørsmål:

(13)           'Hvor kommer du fra, din morder?'

(14)           og 'Hvor skal du hen, din lasaron?'

(15)           Sjelen svarte:

(16)           'Det som undertrykte meg, har blitt drept;

(17)           det som bandt meg, har forsvunnet,

(18)           min lengsel har bleknet

(19)           og jeg er frigjort fra uvitenhet.'"

 

Side 17

(1)             ”'Jeg forlot verden ved hjelp av en annen verden;

(2)             et mønster ble visket ut

(3)             i kraft av et høyere mønster.

(4)             Så reiser jeg til Hvile

(5)             der tiden ligger i Tidens Evighet;

(6)             jeg går nå til Taushet.'"

(7)             Da hun hadde sagt alt dette, ble Maria stille,

(8)             for det var i taushet Læreren snakket til henne.

(9)             Da begynte Andreas å snakke, og han sa til brødrene:

(10)           "Si meg, hva mener dere om disse tingene hun har fortalt oss?

(11)           For min del tror jeg ikke

(12)           at Læreren ville snakke slik.

(13)           Disse tankene er for forskjellige fra det vi har hørt."

(14)           Og Peter tilføyde:

(15)           "Hvordan er det mulig at Læreren snakket

(16)           på denne måten med en kvinne

(17)           om hemmeligheter som vi ikke hadde hørt om?

(18)           Må vi endre våre forestillinger

(19)           og lytte til denne kvinnen?

(20)           Valgte han virkelig henne, og foretrakk han henne fremfor oss?"

 

Side 18

(1)             Da gråt Maria

(2)             og svarte ham:

(3)             "Min bror Peter, hva er det du tenker?

(4)             Tror du at dette bare er min egen fantasi,

(5)             at jeg fant på dette synet?

(6)             Eller tror du at jeg ville lyve om Læreren?"

(7)             Da tok Levi ordet:

(8)             "Peter, du har alltid vært bråsint,

(9)             og nå har du fornærmet en kvinne

(10)           slik som motstandere gjør.

(11)           Om Læreren holdt henne verdig,

(12)           hvordan kan du da forkaste henne?

(13)           Vi vet at Læreren kjente henne svært godt,

(14)           for han elsket henne mer enn oss.

(15)           La oss derfor gjøre det godt igjen

(16)           og bli fullt ut menneskelige (anthropos),

(17)           slik at Læreren kan bli rotfestet i oss.

(18)           La oss vokse slik han påla oss

(19)           og gå ut og spre evangeliet,

(20)           uten å lage noen lover eller regler

(21)           andre enn dem han vitnet om."

 

Side 19

(1)             Da Levi hadde sagt dette

(2)             dro de alle ut og spredde evangeliet.

(3)             EVANGELIET ETTER MARIA.