Ordførerbesøk fra Trondheim til Keren februar 2002

Keren, som med sine 121.000 innbyggere regnes som Eritrea nest største by, fikk i forrige uke offisielt besøk av Trondheims ordfører, Liv Sandven. Med på besøket var også Erik Dahl fra vennskapsforeningen Trondheim - Keren, som har holdt kontakten med eritreerne i ti år.

Ordfører Tesfay Tecle i Keren, ordfører Liv Sandven i Trondheim og Zere Bekit, leder i Kerens vennskapskomité

Innbyggerne i Keren viste at de satte meget stor pris på besøket. Torsdag 27 februar var bortimot 5000 samlet på tribunen på fotballstadion i byen til en jubileumsfeiring for vennskapet med Trondheim. Ordfører Liv Sandven var for anledningen dresset opp i hvite eritreiske klær med gullkanter, som en vakker bakgrunn for ordførerkjeden. Erik Dahl var kledd i arabisk souakenie med shoa (turban) som eritreerne hadde sydd til ham for anledningen. De ble plassert på ærestribune sammen med ordføreren i Keren og andre prominente gjester fra distriktet.

Kerenområdet er utrolig vakkert. Det ligger omtrent ni mil nord for hovedstaden Asmara i dette østafrikanske landet. Høyden over havet er 1300 og klimaet behagelig, i hvert fall på denne tiden av året. I mai/juni blir det ganske varmt. Så blir det kjøligere igjen i juli/august, for da kommer regnet.

Seremonien på fotballstadion begynte med at den fargerike ordføreren i Keren, Tesfay Tecle, holdt en nøye forberedt tale. Han omtalte øyeblikket som historisk. «Vennskapet med Trondheim er ekte, og interessant på den måten at det forener det ytterste Sør med det ytterste Nord». Tesfay minnet om Norges støtte til eritreerne i deres tretti år lange frigjøringskamp.  Han la vekt på at vennskapet ikke er basert på en giver-mottaker modell, men heller en utveksling av verdier, kulturnormer og erfaringer. Her er noen av de konkrete resultatene av vennskapet: Utveksling av brev om hilsener mellom utallige skoleelever i Trondheim og Keren, årlige besøk begge veier, 35.000 kroners bidrag fra innsamlinger i Trondheim som har gått til skolepulter i Keren, tre renholdsbiler som er gitt av Trondheim kommune (i 1999) og planlegging av Eritreas første lærerskole på ungdomsskolenivå.

Mens ordfører Tesfay talte, kjørte plutselig en av de røde renholdsbilene fra Trondheim inn på stadion. Litt senere kom bil nummer to. Og sannelig, etter en halv time kom den tredje. Bilene var nyvasket for anledningen og tok seg flott ut, med store hvite skilter der det står Vennskap Heimdal - Keren på norsk, arabisk og tigrinja. Takket være disse bilene, som håndterer all søppelhenting i Keren, vet alle i Keren om vennskapskontakten med Heimdal og Trondheim.

Tesfay avsluttet med å si at han håpet at vennskapet vil vokse seg enda sterkere, og at han regner med å ta imot invitasjonen til å besøke Trondheim i forbindelse med jubileet her 27 april.

Ordfører Liv Sandven takket for vennligheten hun ble møtt med fra eritreerne. Hun uttrykte at det var en stor ære og glede for henne å være i Keren på denne dagen som representant for det offisielle Trondheim.  Vennskapet har allerede gitt resultater som er viktige for Trondheim, og vi føler at vi har mye å lære av den praktiske måten eritreere løser problemene på. Mange elever og andre i Trondheim har gjennom dette arbeidet fått en helt ny forståelse for forholdene i den tredje verden. På denne måten er vennskapsarbeidet med på å sikre freden.

Erik Dahl overbrakte en hilsen fra vennskapskomiteen i Trondheim og takk for den overveldende mottakelsen man har fått. Vi vet alle hvor viktig internasjonal forståelse er i dagens verden, og vi tror vennskapet må bygges nedenfra.

Så var det barnas tur. Alle de omtrent femten skolene i Keren hadde trent på spesielle opptredener, men det var utsiling, så bare noen fikk være med på selve seremonien på Stadion. I Kerenområdet er det tre folkeslag, tigrinja, tigré og bilén. Hver har sin spesielle klesdrakt og sin egen kultur. Vi fikk demonstrert tradisjonell musikk fra barn i ti-femtenårs-alderen. Særlig merket man seg bilén, den mest fargerike av befolkningsgruppene. De er urinnvånere i Kerenområdet. Sangen deres minnet forbausende om samejoik!

Seremonien på stadion ble avsluttet med hardingfele av en folkevisegruppe fra Voss som var på besøk i byen.

Sjarmerende - ja! Men utfordringer har de så det monner. Den italienske byplanen for Keren er fra 1936, det siste offisielle kartet er datert 1958. Dette så ordfører Tesfay som et stort hinder for en skikkelig byutvikling. Dessuten mangler man vann. I den tørre tiden, fra februar til juni, har man bare 8 liter vann per innbygger, mens 15 liter er satt som minstegrense av WHO. Ordføreren har stor makt, men han så det som et alvorlig handikap at han ikke har noe bystyre. Man jobber med å få det til, men det tar tid.

Demokratisk underskudd er forresten et problem for hele Eritrea. Landet har ikke politiske partier, og presidenten Isaias Afewerki har i det siste gjennomført noen temmelig brutale grep. Han har fengslet motstandere og stengt aviser. Det internasjonale samfunn har sagt klart fra at dette er uakseptabelt. 

Likevel skal man være klar over at forholdene ikke er bedre i nabolandene, heller tvert i mot. I Etiopia, Norges samarbeidsland i regionen, er det langt flere politiske fanger enn i Eritrea. For ikke å snakke om situasjonen i Saudi-Arabia.

En av våre venner i Keren var blitt fengslet, riktignok ikke for politisk virksomhet, men for en relativt ubetydelig forseelse. Erik Dahl fikk besøke ham. Forholdene i fengslet var rimelig gode.

Utfordringene i Eritrea kan synes enorme, men folket der har et pågangsmot og et humør som ikke kan unngå å påvirke en nordboer. Omtanken for hverandre står alltid i høysetet. Her er kristne og muslimer om hverandre, som gode venner. En av de eldste muslimene omfavnet Erik og hvisket ham i øret: «You are our friends». Det er slikt man sjelden glemmer.

Rektor ved Kissari skole, Erik Dahl, ordfører Liv Sandven, Mohamed nur Faid, Zere Bekit, ordfører Tesfay Tecle.

 

 En klasse ved bilén-skolen Kissari