sannhet

I vår vestlige verden er vi vant til å tenke på begrepet 'sannhet' som noe vitenskapelig. "Enten er en påstand sann, eller så er den gal", tenker vi. Men grensen for hva som er sant, flytter seg stadig. Ettersom vitenskapen gjør nye fremskritt, finner man ut at det vi trodde for noen år siden, absolutt ikke stemmer. Slik var det for eksempel da Einstein kom med relativitetsteorien. Den førte til at vår oppfatning av bevegelseslæren måtte revideres. Nå tror vi at han hadde rett, men bare delvis - heller ikke han kunne beskrive hele sannheten.

Ordet 'sannhet' kan også brukes på en annen måte. Når Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet", tror jeg ikke han tenkte på vitenskapelige teorier, men heller sannhet i betydningen trofasthet og rederlighet. På engelsk kommer denne betydningen klarere frem. Når Elvis synger "I am true to you", betyr det (forhåpentligvis) at han er trofast - at han ikke gjør sidesprang, verken i virkeligheten eller i tankene. 

I det gamle testamente brukes ordet sannhet ('emet, 'emuna) både intellektuelt (i betydningen at noe er sant eller galt) og moralsk. Det siste er klart det vanligste. Når sannhet brukes om en person, betyr det at han er tvers igjennom til å stole på. Legg merke til at dette ordet ('emuna) går igjen i amen, som vi vanligvis oversetter med "slik er det".

Fullstendig sannhet er i følge Bibelen en egenskap ved Gud (Se salme 31,6, salme 119,90 og Jeremia 10,10).

Det greske ordet for sannhet (aletheia) har i utgangspunktet ikke den samme moralske betydningen, men i det nye testamentet brukes dette ordet oftest på en måte som tilsvarer det hebraiske 'emet. Også der brukes sannhetsbegrepet om Gud selv (se f eks Rom 3,7 og 15,8), men også om mennesker (2 Kor 7,14; Ef 5,9). Sannheten er Guds ord. Legg merke til at Jesus kaller seg sannheten og at Johannes også sier at han er Guds ord (Johannes evangelium, første kapittel)..

Hva andre har sagt om det samme